'; Aktiv eller passiv? | Bærumsfolk
29år gammel, gift, nybakt mamma og bonusmamma til to (10 og 13år). Som Singaporer elsker jeg mat og liker å spise, lage og snakke om mat.
Min utfordring
Å spise vegetarisk tre/fire ganger i uken

Tanken har vært i hodet mitt at jeg har av og til jukset litt med denne utfordringen de siste ukene. I stedet for å spise vegetarisk ved å aktivt lage mat uten kjøtt som grunnlag, har jeg spist vegetarisk ved å finne på mat som ikke inkluderer kjøtt. Kanskje høres det ikke ut som om det er noe forskjell, men jeg har merket at forskjellen er stor.

I det første er jeg aktiv, motivert og bruker tid og innsats til å fullføre utfordringen. I det andre er jeg passiv, litt mer lat og prøver å fullføre kravene av utfordringen uten å pushe meg for mye. I det første får familien min nye matretter å prøve. I det andre får de det jeg har i kjøleskapet (kjøtt ekskludert) og muligens toppet opp med ekstra vegetarisk potetgull og is til dessert. I det første føler jeg fornøyd og utfordret. I det andre føler jeg meg skyldig og frakoblet.

Fra dette har jeg skjønt at det ikke handler kun om å fullføre utfordringen, men måten som det er gjort og hvor motivasjonen stammer fra. Samtidig har jeg fått en bedre forståelse av mitt forhold til å leve bærekraftig gjennom å velge å spise vegetarisk og undersøkt både mine interne og eksterne motivasjoner til å være med på “cChange”. Dessuten, selv om jeg har hatt en mer passiv tilnærming mot denne utfordringen, det å delta på 30-dager utfordringen har samtidig fått meg til å være mer bevisst på andre ting f.eks bruk av plast, matspild, bruk av kollektiv osv. Mens jeg kanskje ikke har utført min valgt utfordring som forventet, jeg kan si at det er mye man lære kun gjennom prosessen.