Da var vi i mål med 30 dagers redusert kjøttkonsum og tallene er inne. Forrige uke endte opp med det høyeste utslippet av de fire ukene, på 2,9 kg CO2 per pers. Dette skyldes mest en glipp fra min side da jeg spiste karbonader på 17.maibesøk og glemte helt at storfe ville sprenge budsjettet, men med en del vegetar resten av uke klarte vi å holde oss under 3,5.
Totalt sett har vi i løpet av disse 30 dagene konsumert 850 g fisk og 920 g kjøtt per person. Til sammenligning så lå vi på 1,46 kg kjøtt og 1,41 kg fisk i de 30 dagene før prosjektstart. Vi har derfor kuttet kjøttkonsumet med 37 prosent og fiskekonsumet med 35 prosent. Gjennomsnittsnordmannen har imidlertid i løpet av disse 30 dagene konsumert nærmere 4 kg kjøtt og 1 kg fisk. Så vi har ligget betydelig under det nivået. 13 av 30 dager har vært rene vegetarmiddager, mens det bare var fire vegetarmiddager av 30 i forkant av prosjektet. En del av middagene har også vært med veldig lite kjøtt, men bare litt til topping på suppe eller pizza.
Utslippene fra kjøtt og fiskekonsumet disse 30 dagene er på 7,5 kg CO2 per person, eller 1,9 kg CO2 per uke. I snitt lå vi altså godt under målet vi hadde satt oss på 3,5 kg per uke. Til sammenligning lå vi på 36,8 kg CO2 fra de 30 dagene før prosjektet startet. Dette innebærer at vi har kuttet utslippene fra kjøtt og fiskekonsumet med 80 prosent!
Jeg forhørte meg på hjemmebane om hva de andre har syntes om prosjektet. Amelia på to år har nok ikke merket så mye til prosjektet, men hun har fått prøve seg på mange nye smaker og har spist store mengder av nye matretter som tofuboller og børek med spinat og fetaost (bilde). Anders synes det har vært en fin opplevelse og mener det ikke er noe stort problem å spise vegetar flere dager i uka, han sier at han egentlig har savnet mer fisk enn kjøtt.
Personlig syntes jeg det var veldig nyttig med en slik utfordring i 30 dager, og det var en øyeåpner å få bedre oversikt over miljøavtrykket til det vi spiser. Jeg tror jeg kommer til å fortsette å holde oversikt og regne på CO2-avtrykket vårt også i etterkant for å se om vi sklir tilbake i gamle vaner. Jeg har som mål at vi også framover skal begrense kjøttmiddagene til 1-2 ganger i uka og at vi forsøker å spise storfe maks 1-2 ganger i måneden. Vi kommer nok til å spise mer fisk enn det vi har gjort i prosjektperioden, men jeg håper at vi kan ha vegetarmiddag omtrent tre ganger i uka. Vi har fått testet mange nye oppskrifter og funnet et par nye favoritter til middagsrepertoaret framover.
Takk til Bærum kommune som sørger for å utfordre innbyggerne sine til å ta bedre klimavalg i hverdagen og takk til CChange-teamet for gode utfordringer og oppmuntring underveis!

Denne uken endte utslippene på 1,9 kg per person. I går fikk Anders lov til å bestemme middagen siden han har hatt litt kjøttabstinenser, så da ble det både svin og kylling i samme rett, som dro opp gjennomsnittet litt. Resultatet er derfor litt dårligere enn de foregående ukene, men fortsatt under målet på 3,5 kg CO2.

 
Noen har kanskje lurt på hvorfor vi satte grensen på 3,5 kg CO2, så jeg tenkte jeg kunne utdype litt. Vi tok utgangspunkt i EAT Lancet rapporten som kom i 2019 som anbefalte blant annet 98 gram svin og storfe i uka, 203 gram kylling i uka og 196 gram fisk i uka. Da vi regnet CO2-utslippene fra disse råvarene endte det med utslipp på 3,7 kg. Tidligere i år ble de danske kostrådene oppdatert og anbefaler nå 350 gram kjøtt og 350 gram fisk i uka, men uten å spesifisere hvor mye som skulle komme fra svin eller storfe.

Denne uka kom det for øvrig en ny rapport fra Tyskland som anbefalte å begrense kjøttforbruket til 20 kg i året, eller 384 gram i uka, altså litt over de danske kostholdsrådene og EATrapporten. Til sammenligning har vi spist 300 gram kjøtt per person til middag denne uka og 235 gram fisk

Jegs synes det er nyttig med slike studier og anbefalinger som sier noe om hvor lista bør ligge, og jeg skulle ønske de norske kostholdsanbefalingene også kunne ta bærekraft og klimagassutslipp inn som en del av sine anbefalinger. De norske kostrådene ligger på 500 gram kjøtt i uka og anbefaler å begrense mengden av rødt kjøtt. Samtidig er kjøttkonsumet til gjennomsnittsnordmannen dobbelt så stort, i følge Helsedirektoratet spiser gjennomsnittsnordmannen hele 930 gram kjøtt i uka, der 338 gram kommer fra storfe og sau som har høyest utslipp. Det er derfor en betydelig vei å gå for å komme seg ned til rundt 350 gram der vi bør ligge.

I vår lille familie er det ikke så vanskelig å spise vegetar noen ganger i uka, men jeg synes det alltid blir litt mer utfordrende når vi får gjester. Med folk som spiser sjeldent vegetar vil man gjerne servere noe ekstra godt som overbeviser skeptikere om at de ikke trenger kjøttet.  Jeg fikk derfor en smule panikk i dag da Anders hadde invitert naboene på middag når jeg skulle prøve å lage tofuboller for aller første gang, men de endte faktisk med å ikke smake så verst og jeg fikk mye skryt for kjøkkeninnsatsen min. Det gjorde også at vi fikk en fin prat om kjøttkonsum og Bærumsfolk. I morgen er det svigers som skal få servert vegetarquesedillas, de er ikke så vant til å spise kjøttfritt, men er som regel fornøyde med alt de får servert, så det går nok bra.

Denne uken har gått enda bedre enn uke 1, både utslippsmessig og med tanke på nye middagsfavoritter. Utslippsmessig endte vi opp med 0,9 kg per person denne uka, bedre enn forrige ukes 1,54 kg og godt under målet på 3,5 kg i uka. Av vegetarmiddagene denne uka var det særlig vegetarburgeren i går og fajitasene med halloumifritters som vi hadde i dag som var de største favorittene.
For meg er det ikke noe særlig problem å leve kjøttfritt, men i dag kom det litt murring fra mannen om at han savnet kjøtt og at han lurte på om han kanskje hadde litt jernmangel :P. Han lurte på om vi kunne spise en hjortefilet som vi hadde i frysen i neste uke, men da vi la det inn i beregningene fant vi ut at vi da ville ligge over 3,5 kg. Jeg har derfor lovet at han kan få velge seg en kylling eller svinemiddag i neste uke og at vi skal spise hjortefilet så fort prosjektet er over 😊.

Middagsplanen for neste uke ser sånn ut:
Mandag: Indisk daal med ris
Tirsdag: Panert hyse med potetbåter og aioli
Onsdag: Rester av kylling tikka masala fra frysen
Torsdag: Salat av grillede grønnsaker med hummus og godt brød
Fredag: Sommerruller med tofu
Lørdag: Anders får velge seg en middag med kylling eller svin
Søndag: Wraps med linsenuggets

Bilde: middagsplanlegging med vegetarkokebøker

Dag 12 og ting går fint med prosjektet. Jeg tror en av fordelene med å velge seg et såpass fleksibelt mål basert på CO2-utslipp som vi har gjort er at det gjør det vanskeligere å feile. Noen av middagene våre denne uken har for eksempel inneholdt litt kjøtt, som bacon på topping av sellerirotsuppa. Det er jo ikke til å stikke under en stol at kjøtt gir mye smak, men jeg tenker at man ofte kan slippe unna med veldig lite og heller bruke kjøtt som en smakstilsetning enn at det skal utgjøre halvparten av et måltid. Det kan også enkelt gjøres med for eksempel taco eller kjøttdeigretter der man kan bytte ut halvparten av kjøttet med bønner, linser, byggryn eller quinoa.
En annen ny rett vi har testet denne uken er seibiff med løk. Dette var en rett jeg ikke har spist siden barnsben av, (og som jeg ikke har særlig gode minner fra for å være ærlig). Jeg prøver imidlertid å bli flinkere til å følge WWF sin sjømatguide når vi velger fisk. Og sei er en av de fiskene som WWF anbefaler sammen med blant annet hyse, makrell, sild og skrei (ikke kysttorsk). Du kan lese mer i sjømatguiden her, den er et veldig nyttig verktøy å bruke for å sjekke om fisken du spiser er overfisket eller om det er andre miljøutfordringer knyttet til den. Jeg syntes seien var bedre enn sitt rykte, selv om jeg fortsatt foretrekker hyse og torsk, men jeg tenker at den kan funke bra i en del andre retter for eksempel i taco eller fiskegrateng.

En uke av challengen er gjennomført. Ikke alt gikk som planlagt, som det sjelden gjør. Blant annet fikk jeg omgangssyke på fredagen og sommerrullene ble erstattet av frossenpizza (ikke vegetar). 

Likevel endte ikke utslippsregnskapet så verst, til sammen ble det 1,5 kg CO2 per pers. Jeg er fornøyd siden det er godt under målet vi satte oss på 3,5 kg CO2. Av middagene var det faktisk laksemiddagen som endte opp med de høyeste utslippene på rundt 0,9 kg CO2 per pers.

Klimamessig er jeg fornøyd, men jeg føler ikke at oppskriftene vi har hatt denne uken har vært noen innertiere. Kanskje det var omgangssyken som snakket for noen av de, men det var ingen av de som fristet noe særlig til gjentakelse. Jeg merker særlig at jeg er skuffet over middagen i dag der jeg tok ansvar og brukte halvannen time på å lage vegetarmoussaka som endte opp med å smake sånn passe. Det er alltid litt kjipt når man tester ut nye oppskrifter og så står de ikke til forventningene, men sånn skjer jo innimellom med kjøtt og fisk også.

 
I familien vår har vi en del vegetarfavoritter som vi kommer tilbake til, blant annet indisk daal, gnocchi, vegetartaco, soppboller, vegetarlasagne, falafel og halloumi i wraps eller som burger. Men når vi er med på en slik utfordring så har jeg lyst til at vi skal finne noen nye favoritter og ikke bare ty til gamle travere. Derfor blir det nok også en viss fallhøyde med ukemenyen neste uke, men det får vi jo bare leve med. Forhåpentligvis finner vi noen nye favoritter, jeg har for eksempel store forventninger til vegetarburgeren ettersom dette er noe jeg har forsøkt meg på mange ganger men der jeg fortsatt venter på den perfekte vegetarburgeroppskriften.

Ukesmeny uke 18
Mandag: Sellerirotsuppe
Tirsdag: Vegetarrester fra fryseren
Onsdag: Seibiff med løk
Torsdag: Pasta med kremet soppsaus
Fredag: Gratinerte nachos laget med rester av chili sin carne
Lørdag: Vegetarburger
Søndag: Bortemiddag i familiebursdag

Som jeg allerede har nevnt jobber jeg som rådgiver med klima og energi i WWF Verdens naturfond. Det innebærer at jeg daglig forsøker å overbevise politikerne våre om å satse mer på fornybart og mindre fossilt. Innimellom føler jeg meg motløs av hvor vanskelig det er å endre systemet og sørge for at vi får til de massive endringene som må til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
Sånn sett føles det fint med prosjektet Bærumsfolk der alle forsøker å gjøre litt. Det er lettere å endre sin egen middagsplan enn å overbevise regjeringen om at vi må slutte å lete etter mer olje. En av de gode nyhetene jeg forsøker å minne meg på når jeg går i full klimakrisemodus, er at utslippene per person har gått ned i perioden fra 2005 til 2015. Dette gjelder særlig for personer under 30 år som har kuttet utslippene sine med 3,7 tonn på ti år. Dette viser at det går riktig vei, det går bare ikke fort nok. Jeg heier derfor på alle som er med i Bærumsfolk som viser at de er villige til å endre sin livsstil for miljøet skyld og håper at prosjektet kan resultere i mange gode vaner som varer livet ut 😊.

Over til vårt eget prosjekt:
Middagsplanen vår denne uken ser slik ut:
Mandag: Lakseburgere
Tirsdag: Indisk gryte med poteter og erter
Onsdag: Blomkålsuppe fra frysen
Torsdag: Chili sin carne
Fredag: Sommerruller med reker
Lørdag: Kylling med gnocchi
Søndag: Moussaka uten kjøtt

I vår husholdning er det samboeren min som står for den meste av matlagingen, mens det er jeg som lager middagsplanene. Innimellom går det litt skeis når jeg har funnet en ny og spennende vegetarrett jeg vil teste ut før vi innser at den tar to timer å lage. En positiv bieffekt av denne challengen (sett fra min samboers side) er at jeg føler jeg må ta litt mer ansvar på middagsfronten og lage et par av disse middagene. Vi får se på slutten av uken hva fordelingen faktisk blir.

Hei,

Her kommer en litt grundigere introduksjon av meg og min familie og motivasjonen bak vår utfordring. Jeg heter Guro og bor på Haslum i Bærum i et rekkehus sammen med forloveden min Anders og datteren min Amelia på 2 år. Både Anders og jeg jobber med klima og grønn omstilling, han som konsulent og jeg som rådgiver for klima og energi i WWF Verdens naturfond. Vi forsøker å leve så miljøvennlig som vi kan og forsøker allerede å begrense konsumet og kjøpe brukt, vi kjører elbil, spiser vegetar flere dager i uka og har bestemt oss for at vi ikke skal fly til noen private ferieturer på ti år.

Likevel er vi langt fra perfekte, vi bruker engangsbleier, vi er ikke vegetarianere og kaster litt for mye mat og ender ofte opp med å kjøpe nytt når det vil kreve for mye innsats å få tak i det på Tise eller Finn.no.

Da vi skulle bli enige om en utfordring til prosjektet tok det litt tid å bli enige om et mål som begge hadde lyst til å forplikte seg til. Forslaget mitt om å prøve tøybleier ble slått raskt ned og vi landet på at det å redusere utslippene fra konsumet av kjøtt og fisk til middag var en ting som vi var motiverte for. Vi ønsket samtidig en del fleksibilitet når det kom til å velge middagssammensetningen i løpet av en uke og ble derfor enige om at vi ville begrense CO2-utslippene fra middagskonsumet av kjøtt og fisk til 3,5 kg CO2 per person i uka. Dette gjelder for Anders og meg, datteren vår på 2 år har et såpass lavt konsum av disse produktene at hun er utelatt fra alle mål og beregninger.

Jeg er økonom og liker å nerde med tall, så i forkant av prosjektet logget jeg kjøtt og fiskekonsumet vårt for fire uker for å ha et sammenligningsgrunnlag til prosjektstart. 

Ser man på konsumet fra den siste måneden spiser familien vår litt mindre kjøtt, både storfe, svin og fjørfe enn gjennomsnittsnordmannen, men en god del mer fisk. Da jeg gikk igjennom middagsloggen vår ble jeg imidlertid litt overrasket. På fire uker hadde fire av 28 middager vært vegetar mens resten hadde vært med enten kjøtt eller fisk.

Jeg trodde egentlig at vi var flinkere enn det til å spise vegetar, så sånn sett passer det veldig fint med denne utfordringen, særlig etter en kjøttung påske. 

At vi ikke har vært så gode på å begrense kjøttkonsumet vises også av CO2-utslippene fra kjøtt og fisk per uke. CO2-utslippene fra en gjennomsnittsnordmanns uke ligger på 10,6 kg CO2, i disse tallene er konsum knyttet til andre måltider også, noe som gjør at vi antageligvis ligger ganske likt med gjennomsnittsnordmannen de tre første ukene, mens det denne uken har vært litt bedre med et utslipp på 4,5 kg CO2. Vi får likevel en jobb foran oss de kommende ukene med å holde det tallet under 3,5 kg og helst så lavt som mulig.