Jeg hadde planer om å gjøre mer, at vi skulle utfordre oss mer og finne nye, gode rutiner. 

Men, det ble mindre fokus og mindre plass til utfordringen fordi livet kom litt i veien. Og sånn er det jo alltid. Så egentlig er jeg ganske fornøyd med det vi har gjort. Vi har gjort noe! Vi lager ingen nye vaner på 30 dager. Men det å være med på dette har økt fokuset på hva vi som en vanlig familie kan gjøre for å bli mer miljøvennlige. Vi sitter igjen med en økt bevissthet, og det er starten på nye vaner. 

Jeg kjenner nå på dårlig samvittighet når jeg har glemt igjen handlenettet og må takke ja til pose i butikk, eller når jeg også har glemt gjenbruksnettene og plukker frukt i småposer. 

Jeg er blitt mer bevisst på hvilke matvarer jeg velger, hva er mest miljøvennlig? Både med tanke på emballasje, importmat med dårlig holdbarhet (feks. 50% av avokadoene vi kjøper må kastes fordi de er dårlige og at i snitt kreves det 1000 liter vann for produksjon av én kilo avokado, produksjonen av dem fører til avskoging og sprøytemidler som brukes skader folk, dyr og natur). 

Jeg har også tenkt at kjøtt er noe vi burde kutte en del ned på, men siden dette prosjektet startet har jeg hatt lærerike samtaler med andre om dette – som at kuene som i dag blir sett på som en miljøversting, faktisk kan bidra til å reparere jorda. Men da må jordbrukerne drive med regenerativt organisk jorbruk, og vi som forbrukere må velge kjøtt som er grass fed og grønnsaker fra disse gårdene.  Les mer her: https://rodaleinstitute.org/education/resources/regenerative-agriculture-and-the-soil-carbon-solution/

«Perhaps the best way to fight climate change with our diets is to take both the EAT-Lancet Commission’s recommendations and the promises of regenerative ranching into account: when it comes to beef, eat less—but eat better.» Fra www.eatingwell.com

Det er litt vanskelig å navigere i alt dette. Noe mat som er miljøvennlig og kortreist i produksjon, kan være pakket i unødvendig mye emballasje. Mens noe mat må ha en del emballasje for å ha varighet nok til å ikke bare bli matsvinn. 

Jeg lurer på om det er så bra at vi forbrukere alltid forventer at butikkene alltid skal ha et godt utvalg av alt – og at det alltid skal være ferskt og fint, også når vi kommer for å handle rett før stengetid. Kanskje hadde det vært godt for oss om vi godtok at noe er utsolgt, så da må vi kjøpe noe annet i stedet. Regnestykket kan da umulig gå opp slik det er nå? Det må jo bli mye matsvinn? I tillegg er det jo veldig mange matbutikker i samme området (som på Bekkestua), blir det mer matsvinn om alle disse butikkene alltid skal ha alt?  

 Nå har jeg skrevt meg litt bort, men det kommer så mange tanker! Disse 30 dagene har bidratt til at det er blitt sådd mange «vane-frø» i meg. Jeg tror flere av disse vane-frøene vil gro og bli til nye, etablerte vaner etterhvert. Noen vane-frø faller sikkert på steingrunn. Men: Jeg har fått sterkere «miljøbriller» på og er mer nysgjerrig på flere ulike miljøprosesser. Vi prater mer om det i familien, (ikke alle er like deltakende) men det er en god start. Jeg har lært mer fra å lese om de andre deltakerne sine utfordringer og ideer. 

Men jeg er litt usikker på hvor godt Bærumsfolk når ut til andre Bæringer. Hvor mye har dette engasjert andre utover oss som er med, og dem vi evt. diskuterer med? 

Jeg syntes det er vanskelig å handle inn mat med lite emballasje til måltidene våre. Jeg er veldig glad for at vi har plastinnsamling i Bærum kommune, fordi dette utgjør en betydelig mengde av vårt avfall – selv når vi er ekstra bevist på å redusere plastavfall ved å kjøpe produkter med lite emballasje. Foreldrene mine bor i en kommune hvor de ikke har en ordning for plast, så der går alt i restavfall, når jeg er hos dem får jeg nesten vondt i magen av å kaste alt i restavfall. Det er jo et positivt tegn, da har det å sortere plastavfall blitt en godt innarbeidet vane! 

En endring jeg har blitt bedre på disse 2 ukene er å bruke gjenbruksnett til all frukt og grønt (i stedet for de små gjennomsiktige plastposene som henger ved fruktdisken). Det er endel år siden svigermor ga oss 3 gjenbruksposer, de har oftest blitt gjenglemt hjemme, noe som har ført til at jeg bruker de små gjennomsiktige plastposene – som så bare blir kastet (i plastinnsamlingen) når jeg kommer hjem. De siste 2 ukene har vi blitt gode på å bruke gjennbruksposene, vi trengte også flere enn 3 stk, så da jeg var på FikseFellesskapet forrige uke sydde jeg meg mange flere av gamle storesgardiner (Stores: Florlette gardiner som henger bak de vanlige sidegardinene)! En fantastisk måte å gjenbruke Stores på, det er jo ikke så mye annet man kan lage av det! Gjenbruk og plastreduksjon på en gang! Hurra!

Jeg har også pratet litt med folk jeg har truffet om denne utfordringen, det ble noen gode samtaler og tips både til meg, og fra meg! 

Svigermor kom med innspill om at butikkene burde legge gjenbruksnettene de selger til frukt og grønt lett synlig og ved siden av frukt og grøntdisken. Gjerne med en oppfordring til å kjøpe og bruke dem. Hun hadde også tenkt at det kunne vært et fint oppdrag for Miljøagentene å stå ved frukt/grønt-avdelingen på butikken og informere/vise frem disse posene. Datteren min er Miljøagentene, så dette kunne være en fin ting for farmor og henne!

Gjengen på FikseFellesskapet sa de også ville sy seg gjenbruksnett til frukt og grønt, de fleste av dem var allerede veldig gode til å bruke handlenett, men de hadde aldri sett gjenbruksnett til frukt og grønt. Noen av dem hadde tidligere jobbet på Vekstbedrift i Asker, og mente at det å sy slike gjenbruksnett til frukt kunne være en fin oppgave for noen av disse bedriftene.

Ellers merker jeg at det å være med på Bærumsfolk har gjort meg mer bevisst på hva vi spiser, vi spiser en større andel grønnsaker enn ellers og har i tillegg flere vegetariske måltider i uken. Feks. grønnsaksupper, ratatouille, salat og risotto. Vi kaster ekstremt lite mat: middagsrester blir lunch dagen etter, eller samlet opp til en restemiddag. Så har vi jo den fine, lille hønseflokken vår som er veldig glade i restemat!

I helgen lagde jeg matplan for neste uke, og prøvde samtidig å være bevisst på at planen skulle være relativt miljøvennlig (ikke så prosessert, dvs mest mulig naturlig og fra bunnen). Hovedmålet var å tenke ut hvilke matretter som jeg enklest kunne lage med råvarer som har minst mulig emballasje, eller i det minste relativt miljøvennlig emballasje. Om råvarene også er økologiske er det et pluss. Jeg handlet på nærbutikkene mine: Meny og Coop Extra.

Pålegg i løsvekt

Jeg trodde jeg skulle klare å finne ferskvaredisk hvor man kan kjøpe pålegg i løsvekt som jeg kunne få pakket i papir eller i medbrakt emballasje (som var vanlig på de fleste matbutikker på 80-tallet), det fant jeg ikke. (Tar gjerne i mot tips om noen vet hvor!) 

Frukt og grønt

Grønnsaker og frukt er heller ikke så lett som jeg trodde, men flergangsnettet jeg hadde med hjalp på en del ting. På Meny har de grønnsakssnacks i løsvekt (småtomater, småagurk og småpaprika), det ble litt dyrere kg pris enn å kjøpe det som er ferdigpakket i papp/plastemballasje, men ikke veldig. Økologiske bananer har bare en teip rundt, så det er greit. Epler, pærer og sitrusfrukt er lett å kjøpe uten plast, det forutsetter bare at jeg tar med egne flergangsnett, eller bruker posene igjen.

Poteter bare en mor kan være glad i?

Da jeg kom til potetene hadde jeg ikke flere flergangsnett igjen og da måtte jeg enten bruke en pose eller velge en ferdigpakket potetpose i plast. De hadde faktisk 2 alternativ i papirposer: den ene var økologisk og veeeldig dyr, den andre var First Price og ca 1/5 av prisen på den økologiske… Jeg er litt forutinntatt på First Price og har nok tenkt at dette ikke er et like bra produkt, men jeg kunne jo sjekke det ut. Jeg ble positivt overrasket! Det sto: «Utseendet skjemmer ingen! First Price-potetene er som en ungeflokk bare en mor kan være glad i – de kommer i ulike størrelser og fasonger, noen er rufsete, andre har litt skurv eller har blitt litt hudløse. Men inni er de gode – og de holder seg like godt som andre poteter. Derfor er F.P-potetene lette å bli glad i. Og så gjør det godt å vite at de ikke ble liggende igjen på jordet, bare fordi de ikke var helt perfekte.»  – Det avgjorde saken for meg! FP-potetene fikk bli med hjem! De ble kuttet i båter, sprinklet med olje før jeg ovnsstekte dem og serverte dem til burgere. (Burgerbrød i plast og kjøtt i plast…) Men potetene var bra! De var gode og billige! Det var litt skurv på dem (som bare var på skallet, og de var helt fine inni) og hadde litt variasjon på størrelse, men det spiller ingen rolle. 

For å oppsummere litt så syntes jeg det er vanskelig å kjøpe det vi trenger/bruker uten å få med meg masse plastemballasje, i en del tilfeller hvor emballasjen er mer miljøvennlig er prisen også høyere. En del produkter har unødvendig mye emballasje, og emballasjen er i tillegg laget med unødvendig mange miljøbelastende trykk- og produksjonsprosesser. Feks teposer pakket inn i 4 lag: 1.selve teposen.  2.farget, glanset og bestrøket papir, 3. farget, glanset og bestrøket eske, 4. plast. Det er unødvendig mye! Det øker produksjonsprisen og sikkert utsalgsprisen, samtidig som det belaster miljøet mye mer. Det hadde vært gøy om produsentene kunne konkurrere om den mest miljøvennlige emballasjen! Og at vi kunder velger vare etter miljøvennlig innpakning. 

Jeg syntes også det virker dyrere å kjøpe varer som ikke er ferdigpakket i plast… Samtidig så har jeg hørt at maten holder seg bedre lengre når den er pakket i plast, og det hindrer matsvinn. Hva er best og verst? 

Neste handletur skal jeg prøve å legge til en «innvandrerbutikk» (det er kanskje ikke politisk korrekt å si? Jeg har tidligere kalt det grønnsaksbutikk, men de selger jo egentlig «alt»: kjøtt, ost, frukt, grønt, te, brød, osv osv.) Men, jeg vet at der kan jeg plukke det meste av frukt og grønt og legge det i medbrakt handlepose/nett, og jeg har blitt tipset om at det også gjelder kjøttdeig mm. 

Og en ting til! På onsdag skal jeg arrangere Fiksekveld hos KreatiVerdi i Asker, da kan folk komme og sy om, reparere eller fikse på klærne sine! Helt gratis. Jeg har alltid noen prosjekter med klær som skal repareres, syes om, eller noe nytt jeg vil lage. Jeg vet at i Bærum har Husfliden startet opp Fikselauget og Bærum bibliotek Rykinn har tidligere invitert til reprasjonskveld med RELOVE. Veldig bra med alle sånne tiltak, håper det blir enda mer!!!

Nesten ingen av mine intensjoner har latt seg gjennomføre fordi jeg har vært slått ut av migrene i 3 dager. i kombinasjon med at mannen har lange dager på jobb og barna har treninger så har det blitt en kombinasjon av enkle løsninger og det vi hadde i fryser eller skap. Til middag i går ble det pizza, men vi hadde bare en pizzabunn i fryseren (vi pleier å lage ekstra stor deig når vi først gjør det, så vi har til travle dager) så da gikk sønnen og kjøpte ferdig pizzabunn (pakket i plast) og pizzasaus i plastboks. Han brukte handlenett, så det er da noe. All plast blir også resirkulert. Vi har spist opp alt av middagsrester fra helgen og tidligere i uken, og det er jo også positivt. Jeg håper å få til handling i kveld eller i morgen, må bare få tilbake litt overskudd igjen. 

Jeg har tenkt litt på hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på. Noe av det vi allerede gjør som er bra er å kjøpe store pakninger når vi først handler, så deler vi det opp i middagsporsjoner til 4 og fryser det. Her må jeg bare bli bedre til å ikke bruke engangsposer når jeg fryser ned, men bruke bokser som kan vaskes og brukes på nytt. (Med mindre jeg gjør som mormor som vasket fryseposne etter bruk og brukte dem igjen mange ganger – men det er ikke så realistisk at jeg får gjenomført…) 

Te kjøper jeg i stor eske med flere hundre løse poser («PG-tips» fra grønnsaksbutikk på Kolsås), teen oppbevarer jeg i en lystett plastboks. Mye mindre embalsje enn feks Twinings som både er plast, papp og papir, det er mye rimeligere og jeg kjøper det bare 1-2 ganger i året. 

Shampoo og balsam kjøper jeg på nett i store flasker, 750 ml, i lengden tenker jeg at det blir mindre emballasje enn om vi kjøper vanlige småflasker. Jeg har prøvd shampoo-bar (såpestykke), men syntes ikke det fungerte med mitt hår. Men kjøper såpestykker til å vaske resten av kroppen på LUSH på Sandvika Storsenter, de pakker stykkene inn i et lite stykke papir. Gutta i familien insisterer på dusjsåpe i plastbeholdere, så vi skal prøve å finne noen bedre alternativ til dem. I det minste en refill-løsning?

I dag (dag 1) hadde jeg tenkt å sjekke ut hvor jeg kan få kjøpt mat som er mest mulig kortreist og med minst mulig emballasje. Planen var ferskvaredisken på Meny (men har en mistanke om at det vil bli dyrt) og såkalte «innvandrerbutikker» (jeg tror det er mindre plast rundt frukt og grønt der). Jeg skulle også ha med noe egen emballasje til å ha maten i (feks gjenbruksnett til frukt og grønt). Så fikk jeg en e-post fra Dine Røtter, (andelslandbruket på Wøyen hvor vi er rykende ferske andelshavere) om at vi kan komme å høste bla. jordskokk og hvitløksspirer! Da ble det dagens matfangst: kortreist og helt uten emballasje! Jeg gleder meg til sesongen kommer skikkelig i gang så vi kan høste grønnsaker hver uke! Nå har vi nok jordskokk til flere suppemåltider, og til å sette i egen plantekasse i hagen.