Vi i cCHANGE vet at folk er den viktigste løsningen på klima- og miljøutfordringene, fordi folk kan skape endring der de er. Du betyr mer enn du tror!
Min utfordring
Å bidra med nye perspektiver og veiledning til dere!

Gratulerer 🎉 med vel gjennomførte 30 dager med endring! Vi er dypt imponert over at dere har tatt på dere en endring i eget liv etter en lang periode med ekstreme endringer under koronaepidemien. Det krever noe. Tusen takk for at dere tok utfordringen!

Det har vært 32 personer med i denne runden av Bærumsfolk. Alle har vært med og gjort sitt. Det er veldig bra! Noen av dere har vært veldig aktive mens andre kanskje føler at de til og med har blitt dyttet litt inn i dette av andre familiemedlemmer. Bærumsfolk har rommet dette. Og sammen har dere eksperimentert med endring i 960 dager! Tenkt det!

30 x 32 = 960 dager!


Disse 960 dagene med endringsprosjekter utgjort en forskjell.

Kanskje dere har snakket med noen andre om prosjektet deres, familie eller venner? Der har vi ringvirkninger.

Kanskje dere tenker litt annerledes nå om klima og miljø? Der har vi endring i bevissthet.

I løpet av de 30 dagene har dere blant annet fått innsikt i hvor lett og hvor vanskelig endring kan være noen ganger, dere har erfart at tid kan være stor barriere, dere har utfordret antagelser, dere har funnet alternativer, dere har erfart at man må ta vare på seg selv og ha med seg glede og humor i klimaarbeidet. Dette har et eksperiment med vaneendring ført med seg. 

Vi håper at dere kan ta med dere noe av det dere har lært om dere selv, om endring, om bærekraft og om samfunnet i livet videre. 

Alt i alt håper vi dere syns det har vært interessant å se hvordan et enkelt eksperiment kan bidra til at vi tenker litt annerledes om endring.

Og denne «lille» endringen har stor betydning, for når vi tenker annerledes gjør vi ting annerledes og dette inspirere andre til å stille spørsmål ved egne antakelser rundt vaner, endring og bærekraft.

Tusen takk for at dere deltok og fordi dere delte erfaringene deres med oss!

Vi håper dere fortsetter med å utfordre dere selv og dele erfaringene deres med andre – det er slik vi får til rettferdig og bærekraftig Bærumssamfunn!

I SMSen vi sendte ut i går oppfordrer vi dere til å strekke dere litt lenger. Kanskje dere føler at dere strekker dere mer enn nok allerede? Eller kanskje noen av dere har litt mer å gå på? 

I morgen skal de fleste av oss feire Norges nasjonaldag – en festdag der det kanskje vil bli utfordrende å tenke på utfordringen dere har valgt? Kanskje har det vært vanskelig å stå i mot kjøpepresset i forkant? Eller kanskje kjennes det ubehagelig å stå i mot pølse-presset i skolegården? Eller en vanskelig dag å unngå emballasje? Ikke vær for strenge med dere selv i morgen hvis ikke alt går etter planen, men prøv å langt det lar seg gjøre å være tro til utfordringen deres. Slå gjerne av en prat med naboen eller læreren til barna, eller vennene som kommer på grilling – og fortell om hva dere har holdt på med de siste ukene. Kanskje det skaper noen fine samtaler i morgen? 

Vi ønsker dere en riktig god 17.mai-feiring! 🇳🇴❤️

Hilsen fra Linda og Teresia

Hei dere,

 

Det er så inspirerende at dere holder på med utfordringene deres og at dere deler erfaringer og innsikter her på plattformen! Dere inspirerer også utover i Bærumssamfunnet. Med en helside i Bæringen så når prosjektet og erfaringene deres ut til mange tusen personer.

 

Vi zoomer stadig utover i vårt eksperiment med endring og denne uka har veiledningen invitert dere til å være litt ekstra oppmerksom på strukturene og systemene som er rundt dere og som påvirker de valgene dere tar i hverdagen.

 

Et system kan være en familie, skole, arbeidsplass, et by kan sees på som et system, eller et transportnettverk. Økonomien er også et eksempel på et system.

 

Mange kan kanskje tenke at, vel systemer kan jeg ikke gjøre noe med. Men er det slik? Systemene finnes kun fordi vi, eller noen, er blitt enig om at det skal være sånn. Det er vi mennesker som har bestemt lovene og reglene vi styrer etter, at vi skal gå på skole og lære bestemte ting, og at kjøp og salg av varer fungerer som det gjør. Det er vi som har bestemt, og det er vi som støtter, at det å kjøpe nye ting er mer tilgjengelig enn å kjøpe brukte, for eksempel.

 

Dere er veldig gode på å observere strukturene og systemene rundt dere. Gunn-Eva, for eksempel, legger merke til at i foreldrenes kommune så finnes det ikke noe ordning for plast gjenvinning. Mathilde M. opplever at det er lite utvalg av vegetar-retter i kantinen på skolen. Og Mathilde S. legger merket til at hun får ekstra støtte fra familien underveis ved at foreldrene engasjerer seg i utfordringen og letter til rette for kjøttfrie middager for hele familien.

 

For å kunne endre noe så må vi først legge merke til det. Og slik er det også med disse systemene, som ofte er litt usynlige for oss i hverdagen eller at vi tar dem for gitt. Men det er altså slik at vi er en del av et mylder av systemer som må endres. Og vet du hva? Det er også nettopp derfor vi har mulighet til å være med å skape nye alternative systemer.

 

Dere er nå godt over halvveis i utfordringen og vi har bare 11 dager igjen. Stå på.  Neste uke blir det jo feiring av 17. mai for mange av dere antagelig. Vi håper likevel at dere fortsetter med utfordringen og lar høre fra dere på plattformen!

Gjennom dette prosjektet kan vi redusere fotavtrykket vårt og bidra til å redusere klimagassutslipp i Bærum kommune. Selv om det i seg selv er et lite bidrag, er det viktigere enn vi ofte tror. For når vi gjør det sammen og viser det til andre er vi med på å bidra til kulturell og sosial endring, og da begynner det virkelig å monne.

Sammen ufordrer vi det vi og andre tar for gitt og tør å utforske alternativene, og dermed normalisere å gjøre ting annerledes.

 

Jeg kan selv innimellom tvile på hvor mye det egentlig har å si hva jeg gjør. Sånn egentlig.

 

Men så har jeg også selv erfart hvordan mitt engasjement og mine refleksjoner og ting jeg har lært og delt med andre har påvirket folk rundt meg.

 

Ikke at jeg har sett dramatiske og store endringer over natten, men sånn sakte men sikkert har det gått fra at klima har vært min litt særegne interesse til at venner og familie har tatt eierskap til det selv på sin måte, og bry seg. Ikke alle, men mange nok.

 

Den økte tilstedeværelsen av klima i media, i forskning og i politikken bidrar også, men det er ingen vi blir mer inspirert og påvirket av enn menneskene vi faktisk bryr oss om og liker.

 

Derfor kan vi velge å lede flokken forsiktig og med kjærlighet mot et bedre og mer bærekraftig samfunn basert på det som er viktig for oss og som vi deler.

 

Og heldigvis viser forskning at vi når et viktig vendepunkt når 10-15% av en befolkning er engasjert og forplikter seg til en ny kurs. Ved dette vendepunktet vil endring skje mye raskere og resultere i en ny normal i befolkningen.

 

Det er jo noe å ta med seg inn i helgen!

 

– Teresia

 

Bilde: Dario Velenzuela / Unsplash

Når vi ser på hvilke utfordringer dere har valgt er det tydelig at mat er viktig for dere – som det jo er for milliarder av mennesker og dyr på planeten vår!

Mat gir nødvendig næring, men det er jo også av kulturell betydning. Mat kan være samlende, skape tilhørighet, gi viktige minner, markere viktige ritualer og begivenheter og gi masse gleder og inspirasjon. Samtidig har hver av oss våre egne preferanser og vårt eget forhold til mat, og mat kan også være krevende og vanskelig for mange i en travel hverdag, eller på grunn av fysisk og psykisk sykdom. 

Men mat er også ressursbruk, og krever plass, riktig klima, kunnskap, erfaring og arbeidskraft å produsere. Samtidig er mat en industri der noen tjener enorme summer mens andre går sultne i matfatet. 

Matproduksjonen kan både fremme og hemme biologisk mangfold og naturopplevelser. Mat kan også være et politisk spørsmål som handler om prioriteringer, bygdepolitikk, sentralisering, budsjett, handel og makt. Mat kan skape krig og konflikt, og ofte en kilde til små og store kriser i land over hele verden.

Ikke rart at (Bærums)folk er opptatt av mat.

Men så hva i et klimaperspektiv? Hvordan ser et bærkraftig matfat ut i verden, for Norge og for oss som individer? Må alle bli veganere? Må vi bare spise kortreist mat? Hva skal vi gjøre med all emballasjen? Og kan vi få bukt med det enorme matsvinnet?

Som med mye annet i klimaarbeidet fins det ikke et entydig svar eller en enkel løsning. Men en ting er sikkert: vi må få til endringer i stor skala, i kosthold, i fordelingen av mat globalt, i måten vi produserer og frakter maten på, og i vårt forhold til mat og matvarer.

Nettopp derfor er det så inspirerende å lese om deres erfaringer med å teste ut nye bærekraftige matvaner. Nysgjerrigheten og interessen for nye løsninger i egen hverdag og i samfunnet forøvrig er noe av det som kan være å skape nye mønstre i matsamfunnet. 

Det blir spennende å følge med videre på hva vi som gruppe finner ut av. Vi skal i hvert fall samle inn alle gode refleksjoner og tanker rundt hva som utgjør et godt og bærekraftig matfat for Bærumsfolk i 2022.

Håper alle får en strålende fin helg med masse god mat:) 

PS: Har du kanskje noen gode tips til noen gode dokumentarer og mat? Jeg tenkte jeg skulle se Kiss the Ground (Netflix) i helgen, som jeg har hørt er bra. Ellers kan jeg også virkelig anbefale Chef’s Table (også på Netflix) for litt inspirasjon fra de beste kokkene i verden.

Hei dere! Er dere klare for 30 dager med endring? Vi er spente på å følge dere gjennom endringsreisen fremover.

 

Vi oppfordrer dere til å bruke disse 30 dagene på å observere, reflektere, utforske og snakke om ditt endringsprosjekt – med oss her inne og folk utenfor. Bruk profilen din på denne plattformen til å dele dine tanker og refleksjoner, bilder og historier, til å få med deg hva de andre opplever og få inspirasjon, ny kunnskap og nye perspektiver på bærekraftig endring.

 

Kanskje oppdager du hvorfor du og alle andre faktisk er helt sentrale for å få til de endringene vi trenger.

 

Vi inviterer deg til å bli kjent med de forskjellige sidene av endring. Du vil få ny innsikt og erfaring med å endre noe i eget liv, samtidig som vi går dypere i å forstå sammenhenger og egen påvirkningskraft.

 

NOEN TIPS:

  • Bestem deg for en utfordring som er noe nytt og utfordrende, men likevel mulig å få til. Husk at det skal være en utfordring for deg, og at det ikke nødvendigvis handler om å spare mest mulig CO2. Det viktigste er at det er en endring, og at du selv klarer å koble det til det bærekraft betyr for deg.
  • Tenk på det som et eksperiment: du trenger ikke å holde på med dette for alltid, men bare teste hvordan det er å gjennomføre det i 30 dager. Test ut nye måter å gjøre ting på.
  • Snakk med andre om hvordan det går! Og bruk gjerne innleggene her til å reflektere og fortelle hva du tenker, hva du lærer og hva du opplever.
  • Prøv å få med deg innholdet vi sender ut på SMS – det kan hjelpe deg å forstå bedre sammenhengen mellom det du gjør nå, og store samfunnsendringer for bærekraft!
  • Ha det gøy! Det trenger ikke være kjedelig å endre en vane. Le litt av når du tabber deg ut, og inviter gjerne folk rundt deg til å bli med å eksperimentere.

 

Den første uken handler om å legge til rette for å klare å gjennomføre utfordringen, og å bli kjent med egne vaner. Vi gleder oss til å lese om erfaringene og refleksjonene dine her på denne plattformen de neste 30 dagene.

 

Hvis du lurer på noe, enten det er tekniske problemer, praktiske utfordringer eller spørsmål om klima og endring, bare gi en lyd!

 

[email protected]

[email protected]

 

Masse lykke til med de første dagene!