'; Elisabeth Biørnstad | Bærumsfolk
Jeg jobber i Bærum kommune som tjenesteleder for Forneburingen barnehage. Jeg bor på Bekkestua, har to store barn, yngstemann er russ i år. Jeg er 51 år gammel. Jeg synger i kor, trener, og er veldig glad i å være ute i naturen.
Min utfordring
Jeg har valgt å redusere matsvinn. Å spise og bruke all maten jeg kjøper.

Siste dag. Men nå er vanene inne, og entusiasmen er like høy. Jeg oppfordrer leserne til å velge seg en bærekraftig utfordring eller et område du vil ha ekstra fokus på. Som oss 15. En av tingene jeg sitter igjen med etter disse 30 dagene er at disse satsningene er smittsomme. Jeg har endt med å ha fokus på alle, mer eller mindre. Mer enn før. Med unntak av bilen…. 

Jeg er glad jeg sa ja til å være med, og jeg har gjort endringer som er betydningsfulle. 

Takk for meg! Reisen fortsetter 🌲🌲🌲❤️

det er ikke så lett å skrive nye ting om matsvinnreduksjon. Nå går det virkelig av seg selv. Jeg kjøper mindre mengder, kaster så godt som ingenting, vet hva jeg har i kjøleskap og fryser. I pinsen har jeg vært på fjellet – måltidene planlegges slik at i dag, mandag, spiser vi restene. Ingenting går i søppelet, det er helt naturlig nå. Prosjektperioden er snart over, men endringen er ikke det.

I dag har vi laget granskuddpesto – kortreist og nydelig! Anbefales! 

Det går automatikk i dette. Bevissthet rundt selve problemstillingen og valget mitt i denne utfordringen har gått veldig bra. Gode vaner etableres og fester seg, både hos meg og hos kjæresten min. Vi er bevisste. Mer enn før. 

Ringvirkninger får det jo, man snakker jo om ting man er opptatt av, men misjonering driver jeg ikke med. Entusiasme smitter😊

De andre deltakerne sine valg påvirker meg også, og det er mye man enkelt kan endre uten store konsekvenser. Bare positivt! 

Forresten prøvd å få nytt liv i vårløk og purre? Sett avskjæret i vann – det kommer tilbake! 

Jeg vet nøyaktig hva jeg har i kjøleskap og fryser. Og planlegger nå slik at det blir spist før det blir nødvendig å lage krimskramsmat for å få brukt opp mat som er på kanten eller har blitt slapp i fisken.

Å gå i butikken å fylle opp med crispy, ferske varer er utrolig deilig, og det blir jo mer av det når jeg er fornuftig med bruken av det jeg har. Og kjøper mindre av alt. 

Jeg lærte på matsvinnfestivalen at mye av plasten er bra for maten, at den blant annet hjelper til med å forlenge holdbarhetstid og beskytte mot ytre påvirkning. Og plasten i seg selv, her i Norge i allefall, blir både sortert og pantet. Verdt å tenke litt på, når vi bytter ut med papir og nett. Hva er holdbarheten på de? Hvor mye energi brukes på produksjon osv. Damen vi snakket med mente at plastposene kanskje var mest miljøvennlige når alt kom til alt??? Vel, en lørdagsrefleksjon herfra.

Sett i et videre perspektiv, kan mine handlinger påvirke et større bilde, om ikke «Det helt store»?

I barnehagen jeg jobber har vi catering 4 dager i uken – hvis menyen slår an forsvinner alt, men hva gjør vi når barna ikke spiser all maten? Noe spiser personalet, noe fryses og noe kastes. Det er ikke et fast, godt system for reduksjon av matsvinn her, er jeg redd.

Men – det skal vi endre på!

Enten kan vi lage et opplegg der førstemanntilmølla av foreldrene kan ta med mat hjem til middag, eller vi kan lage en deal med @TooGoodToGo så noen får maten, spiser den, og sparer både miljø og penger.

Jepp – skal risikoanalysere og sjekke i morgen.

God tirsdag!🌺🌺

De siste tre årene har jeg invitert til suppemandag den siste mandagen i måneden. (Nesten) åpent hus og 10 liter suppe. Til nå har jeg bare laget «nye» supper jeg ikke har servert før.

I dag – tataratam🥁🥁- tømte jeg kjæreste-kjøleskapet og mitt eget for grønnsaker, og fylte på fra butikken med mer. To burker med restesuppe fra fryseren gikk også oppi gryten. Det begynner å bli lekende lett dette her😊💚

På menyen i dag er altså en nydelig tomatbasert restegrønnsakssuppe med ristede gresskarkjerner, fetaost og flatbrød ved siden av. Fullstendig vegetar i tillegg.  I dag blir vi 15 gode, fine venner som sikkert er veldig nysgjerrige på prosjekt MATSVINN💚💚 Bon apetit 🍵

Dit gikk vi, selvsagt! Det var fint å møte aktører fra ulike interesseorganisasjoner; ildsjeler som slår et slag for matsvinnreduksjon på ulike vis, som Matvett.no.og TooGoodToGo.  Restaurantører som lager mat av avskjær og stilker, og litt informasjon om »best før..» og hvordan vi forholder oss til det i Norge. Hvor mye mat vi faktisk hiver her i landet (385000 tonn i året!!!!)og bevisstgjøring rundt betydningen av å ikke gjøre det. Hver lille persons bidrag har faktisk masse å si. Og for meg som jobber i barnehage er det viktig å gå foran med et godt eksempel. Å lære barna ( og foresatte og personalet) at hver og en HAR betydning til syvende og sist. 

Spennende å treffe folk som virkelig brenner for dette, som har kunnskap bredere og dypere enn eget kjøleskap. Det gir en ekstra giv i forhold til å lage livsstil av dette, ikke bare prosjekt-nysgjerrighet- og-så-får-vi-se. 💚💚

I dag var planen å putte resten av ruccula-posen i morgen-smoothien, og noen få blader var ok. Resten måtte sørgelig nok i matsøppelet…

Ellers er det ikke grenser for hva du kan kjøre i den flytende frokosten! 

 

I morgen er det matsvinnfestival i Oslo! Den må jeg gå på! Fortsettelse følger!⭐️⭐️😊

https://www.facebook.com/events/374113076770070/?ti=icl

Jeg er opptatt av å ta hensyn og å ikke sløse. Jeg er nøktern, sunn, og vurderer meg selv som gjennomtenkt og ganske kreativ. Handler med nett, minst mulig plast osv. 

Dette prosjektet fører til at jeg blir litt ekstra gira, konkurranseinstinktet kicker inn, som Susanne skrev. Kan jeg gjøre mer, liksom. Og jeg smittes av det jeg leser hos de andre. Jeg skrur av vannet når jeg pusser tenner, drar til andre butikker enn vanlig for å kjøpe grønnsaker i løsvekt, har bestilt nett i ulike størrelser så jeg kan kjøpe grønnsaker og nøtter uten småposer.

Og det begynner å gå av seg selv. Flere ideer popper opp. Jeg kastet ut tyggegummien av bilvinduet en dag, og fikk dårlig samvittighet. Googlet da jeg kom hjem at det tar 12-15 år å bryte ned en tyggis!!!! Jeg skal aldri gjøre det igjen! 

Etter 17.-maihelg med helt annen meny enn det som ligger i grønnsaksskuffen, ser jeg at det begynner å bli noen slappe familiemedlemmer nedi der… da blir det rotmos i dag med noen av den eldre medlemsmassen. Fru Gulrot var blitt myk og sliten i skinnet, det samme gjaldt for storebror Søtpotet, både hel- og halvbroren hadde sunket sammen.  Tante Purre kunne ikke lenger gå ut blant folk. Og jammen meg, nedi bånn fant jeg søstrene Reddik, med langt grønt rastahår. Ganske så slappe i luggen. Jeg vil ikke engang snakke om sellerirotfetter’n…Han rundet av russetiden i går…

Kutt, kutt, kutt – i gryta med dere! Lurer på om kjæresten min kjenner reddikene i mosen😊😊

Nam nam! God middag! 

Nei, jenta mi, det har jeg virkelig ikke tenkt til. Men – da har jo noe gått inn, da! Det er jo bra! 

Alle tacorester fra i går gikk i en salatbolle i dag, med litt ekstra tomater og ruccolasalat. Riktig godt. Og ingenting i matsøppelet. 

Noen skeptikere lurer på hvorfor vi gidder dette. Jeg tror at dersom alle gjør litt, det kan være ganske så lite tilogmed, så gjør det en forskjell. Ok, så er vi få, men hva mener de med det? Få? Vi er vel faktisk ikke det. 5,2 mill i Norge som kan gjøre det vi 15 gjør? DET vil gjøre en forskjell selv om Kina er fler og forurenser mer.

Det føles faktisk godt å forplikte seg litt. God kveld🌺E

ok. Vel hjemme fra jobb og klar for å lage deilig mat. Jeg gleder meg til det, stort sett. Foreløpig er det ingenting i kjøleskapet som ikke frister.

Men russen som bor her med meg er ikke like opptatt at dette prosjektet som sin mor.

Plukker jeg opp hennes halvspiste ostesmørbrød fra søppelet? Og hva med romtemperert sjokomelk? Hmmm… brødskiven tok jeg, melken gikk i vasken. En ting er meg, men hvordan skal jeg få barna mine med på dette? Det blir et delprosjekt nå. Fortsettelse følger…

Jeg kunne jo ryddet kjøleskapet og fryseren i dag, slik at alt inni der er fristende, ferskt og deilig til i morgen…

Men – det er kanskje litt juks?

De halvslappe gulrøttene får vel få lov til å bli i grønnsaks-skuffen, så skal jeg nok få tryllet frem noe godt av dem etterhvert.

For det er jo det som er vitsen nå. Ikke hive mat. Bruke alt.

Lykke til til meg selv og dere andre!