Dag 12 og ting går fint med prosjektet. Jeg tror en av fordelene med å velge seg et såpass fleksibelt mål basert på CO2-utslipp som vi har gjort er at det gjør det vanskeligere å feile. Noen av middagene våre denne uken har for eksempel inneholdt litt kjøtt, som bacon på topping av sellerirotsuppa. Det er jo ikke til å stikke under en stol at kjøtt gir mye smak, men jeg tenker at man ofte kan slippe unna med veldig lite og heller bruke kjøtt som en smakstilsetning enn at det skal utgjøre halvparten av et måltid. Det kan også enkelt gjøres med for eksempel taco eller kjøttdeigretter der man kan bytte ut halvparten av kjøttet med bønner, linser, byggryn eller quinoa.
En annen ny rett vi har testet denne uken er seibiff med løk. Dette var en rett jeg ikke har spist siden barnsben av, (og som jeg ikke har særlig gode minner fra for å være ærlig). Jeg prøver imidlertid å bli flinkere til å følge WWF sin sjømatguide når vi velger fisk. Og sei er en av de fiskene som WWF anbefaler sammen med blant annet hyse, makrell, sild og skrei (ikke kysttorsk). Du kan lese mer i sjømatguiden her, den er et veldig nyttig verktøy å bruke for å sjekke om fisken du spiser er overfisket eller om det er andre miljøutfordringer knyttet til den. Jeg syntes seien var bedre enn sitt rykte, selv om jeg fortsatt foretrekker hyse og torsk, men jeg tenker at den kan funke bra i en del andre retter for eksempel i taco eller fiskegrateng.