Forskningen bak prosjektet

 

Konseptet og ideen bak Bærumsfolk er basert på cCHALLENGE-metoden, som springer ut fra forskning på de sosiale og menneskelige dimensjonene av klimaendringer. cCHALLENGE-metoden ble først utviklet og brukt på Universitetet i Oslo, og videreført av cCHANGE til kommuner, bedrifter og lokalmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

 

For å begrense klimaendringer og andre miljøutfordringer vet vi at det må store og raske samfunnsendringer til. Dette inkluderer atferdsendring, teknologisk innovasjon og politiske, økonomiske og kulturelle endringer. Men det inkluderer også endringer i hvordan vi ser oss selv i forhold til naturen, endring i hvilke verdier vi legger vekt på, og endring i narrativer om endring. Disse endringene er godt beskrevet i forskning, i utallige rapporter og nyhetssaker.

 

Den store utfordringen er likevel å forstå hvordan vi som enkeltpersoner passer inn i dette bildet, og hva som er sammenhengen mellom den enkeltes beslutninger og påvirkningskraft, og endringer i samfunnet.

 

Målet med cCHALLENGE – og dermed Bærumsofolk – er å stimulere tanker og refleksjoner rundt denne endringsprosessen – spesielt hvilken rolle individer kan ha i å drive frem kulturendring og systemendring fra der de er.

 

OM SOSIALE ENDRINGSPROSESSER

Det fins mange teorier om sosiale endringsprosesser. Disse teoriene skiller seg fra hverandre blant annet i hvordan de forklarer menneskers handlekraft i møte med de større sosiale og politiske strukturene som enkeltindivider er en del av. De er også ulike i hvordan de beskriver forholdet mellom mennesker og natur.

 

Når det kommer til klimaendringer fremmes ofte individuell adferdsendring som det viktigste virkemidlet for å bremse klimagassutslipp. Historien er full av eksempler på forsøk på å forstå, påvirke, manipulere og ’dulte’ atferd i en bærekraftig retning. Ofte blir blir vi fortalt at ”dette er bra for miljøet” eller ”dette er dårlig for miljøet”. Det kan være vanskelig å navigere i all informasjonen vi mottar. Spesielt når informasjonen spriker i ulike retninger. Det lett å få dårlig samvittighet for valgene man tar i hverdagen.

 

Men er løsningen å endre individer og deres holdninger, handlinger og valg? De som forsker på sosial praksis mener dette blir feil. De mener at underliggende systemer og strukturer ofte blir oversett når man utelukkende fokuserer på hva den enkelte kan gjøre. Normer, regler, kultur, reguleringer og institusjoner setter på mange måter rammene for hva vi som enkeltindivider gjør i hverdagen. Alt dette rundt er med på bestemme hva som er lett og hva som er vanskelig å gjøre i egne liv.

 

SOSIO-TEKNISK TRANSFORMASJON

En annen retning innen forskning, omtalt som sosio-teknisk transformasjon, legger vekt på behovet for å endre store systemer. Dette kan være energisystemer, jordbrukssystemer eller utdanningssystemer. Innen denne forskningen legges det vekt på viktigheten av læringsprosesser, adaptiv styring, innovasjon og eksperimentering for at transformasjon skal finne sted. Denne forskningen peker på begrensningene for raske samfunnsmessige endringer på grunn av dype strukturer og fastlåste teknologier. Innovasjon blir sett på som noe som kommer fra entreprenører og ledere.  Folk flest ansees å ha begrensede muligheter til å kunne bidra til systemendring. Ofte ignorerer man hvilken rolle politikk og makt spiller i å opprettholde ”business as usual” – eller potensialet dette har til å skape bærekraftige alternativer. Og når man ikke tar med disse politiske sidene ved bærekraft så undervurderer man betydningen av dialog, diskusjon og uenigheter.

 

FOLK SOM LØSNINGEN

De senere årene har det vært et skifte i hvordan mennesker blir omtalt i klimaarbeidet. Mennesker blir nå stadig plassert i sentrum av løsningen. Det store spørsmålet er HVORFOR og HVORDAN de er løsningen? Faren er at folk blir redusert til ”noen som skal endres” i stedet for at folk ”blir endringen”. Det er stor forskjell på om man er objektet eller subjektet i klimaarbeidet. Er mennesker objektet i klimaarbeidet blir de fratatt muligheten til å forestille seg og realisere rettferdige og bærekraftige alternativer i sine liv og i det samfunnet de er en del av. Klimaarbeidet vil skyte fart når mennesker selv får drive frem klimaarbeidet fra sitt eget ståsted, sin egen motivasjon og sin egen sfære for påvirkning.

 

VI TRENGER ALT

Det ingen tvil om at transformative løsninger på klimautfordringen krever en kombinasjon av teknologiske innovasjoner, institusjonelle reformer, kulturell endring, endringer i økonomiske og politiske systemer, atferdsendring, og endringer i holdninger og verdier. Men for å få disse bitene til å virke mest effektivt, bærekraftig og rettferdig sammen så trengs det mennesker som stiller spørsmålstegn til hvordan ting er og ser mulighetene for noe annet.

 

Det er nettopp her Bærumsfolk kommer inn. Gjennom et lite endringseksperiment blir det mulig å se det store bildet, og å finne nye måter å tilnærme seg endring på. Først når vi anerkjenner at vi er en del av de store systemene vil vi innse at hver og en av oss betyr mye mer enn vi tror!

 

Fordi folk er de som kan gjøre en forskjell.

 

Klikk her for å lære mer.