Dag 30: Ikke lett, men vi er i gang

Dette har ikke vært lett. Og dette har vært lærerikt.
Jeg har skrevet om at vår situasjon med oppussing uten kjøkken har skapt utfordringer.  Jeg skal ikke lage skjul på at d faktisk var vanskelig. 

Eller- var d (også) en unnskyldning?
Dette med å skifte en vane er ikke lett. Selv om det bare er «en selvvalgt» variant.

I vårt hus kan jeg ense en yrende forståelse av å ikke kaste så mye. Det sukkes og akkes ikke like mye når jeg sier restemiddag eller at vi skal bruke denne maten i dag.

Jeg begynte reisen min med å veie matavfallet. Det skal jeg fortsette med. Når jeg finner vekten skal jeg veie igjen.

Og vet dere hva jeg gjorde lørdag? Storfamilietur på hytte med latter og gøy. Da hadde jeg med oster og laks og alt kos som var igjen fra 17. Mai. Vi fikk oss en herlig mellom-lunsj. 

Og hvorfor taster jeg om dette? Jo, fordi jeg har begynt å slutte med luksusmatsvinnet mitt. Jeg skal slutte å spare. Jeg skal bare kose meg.

Og siden dette handler om bærekraft og miljø: vi spiste god mat så det ikke ble dårlig. For nå sitter mor på flyet til Salt lake city. Osten er spist, men det står ikke så bra til med co2 utslipps- kvoten min…