Lenge siden siste oppdatering. Uke 3 gikk greit nok med tre av sju kjøttfrie middager. Denne uken derimot må vi konkludere med at vi sprakk på oppløpssiden. Kjøleskapet rant over av rester og vi prioriterte å spise opp rester selv om det resulterte i fullstendig sprekk. Regnskapet etter denne uka er et kjøleskap tomt for rester, lite kast og en kjøttfri middag.
Men hvorfor ble det sånn kan man jo spørre seg?
Jo, livet skjedde. Rutinen med kjøttfrie middager setter seg ikke på fire uker, og selv med ønske om bevisste valg så holder det ikke. Tre av fire i familien har vært syke, og da ender vi med kjappe løsninger. Da kjøttfrie middager ikke er innarbeidet hos oss som kjappe løsninger er de heller ikke de vi tenker på når det plutselig skal handles inn ad hoc med feber og stygg hoste i hus.
I løpet av disse fire ukene har også tempoet i hverdagskabalen gått betraktelig opp. Og som over – kjøttfrie middager er ikke blitt rutine
Målet vårt etter de 30 dagene er å sitte igjen med to kjøttfrie middager i uka, og der øyner vi fremdeles godt håp!
-
cCHANGE -teamet kommentar på Dag 27: På oppløpssiden 3 years agoHei Mari! Godt å høre litt fra dere her på plattformen. Jeg tror alle kjenner seg igjen i at det kan være vanskelig å endre vanene sine når hverdagen setter inn – og særlig hvis det i det sykdom i tillegg. Det har vært et tema hos flere, dette med at vi må ta vare på oss selv i bærekraftarbeidet, ellers får vi det ikke til på sikt. Og det er jo i det lange løp at vi virkelig ønsker endringer. Så hellere justere utfordringen litt ned, så det går an å få til i hverdagen, slik som dere har gjort. Og så tenker jeg også på en annen ting, Mari. Du skriver at dere ikke fikk til de kjøttfrie middagene fordi dere i stedet valgte å spise opp rester. Det ville jeg egentlig si er et godt og bærekraftig valg. Det er nemlig slik at ting henger sammen, og at et bærekraftig matsystem ikke bare handler om å redusere kjøttforbruk, men også å kaste mindre mat. Tenker det kanskje var mer bærekraftig å spise opp den gode kjøttmaten, enn å bruke tid og krefter på å lage ny mat uten kjøtt. Slik er det ofte i bærekraftsarbeidet – vi må hele tiden gå fra de faktiske handlingene til det store bildet og tilbake igjen. Hvorfor er det egentlig vi driver med dette? Hva er det som betyr noe for oss? Hvordan kan vi skape endringer på sikt? Jeg syntes det er utrolig flott at dere får til to kjøttfri middager i uken. Her de siste dagene tenker vi litt på hvordan det vi gjør har betydning utover vår egen familie. Har dere snakket med noen om utfordringen deres, eller sett at det dere gjør skaper ringvirkninger? Hadde vært kjekt å høre en siste gang fra dere nå på utfordringens siste dag! Hilsen fra Linda Svar
You must be logged in or have the proper rights to post a comment.