Dag -1: Dag -1: Introduksjon til vår challenge

Hei,

Her kommer en litt grundigere introduksjon av meg og min familie og motivasjonen bak vår utfordring. Jeg heter Guro og bor på Haslum i Bærum i et rekkehus sammen med forloveden min Anders og datteren min Amelia på 2 år. Både Anders og jeg jobber med klima og grønn omstilling, han som konsulent og jeg som rådgiver for klima og energi i WWF Verdens naturfond. Vi forsøker å leve så miljøvennlig som vi kan og forsøker allerede å begrense konsumet og kjøpe brukt, vi kjører elbil, spiser vegetar flere dager i uka og har bestemt oss for at vi ikke skal fly til noen private ferieturer på ti år.

Likevel er vi langt fra perfekte, vi bruker engangsbleier, vi er ikke vegetarianere og kaster litt for mye mat og ender ofte opp med å kjøpe nytt når det vil kreve for mye innsats å få tak i det på Tise eller Finn.no.

Da vi skulle bli enige om en utfordring til prosjektet tok det litt tid å bli enige om et mål som begge hadde lyst til å forplikte seg til. Forslaget mitt om å prøve tøybleier ble slått raskt ned og vi landet på at det å redusere utslippene fra konsumet av kjøtt og fisk til middag var en ting som vi var motiverte for. Vi ønsket samtidig en del fleksibilitet når det kom til å velge middagssammensetningen i løpet av en uke og ble derfor enige om at vi ville begrense CO2-utslippene fra middagskonsumet av kjøtt og fisk til 3,5 kg CO2 per person i uka. Dette gjelder for Anders og meg, datteren vår på 2 år har et såpass lavt konsum av disse produktene at hun er utelatt fra alle mål og beregninger.

Jeg er økonom og liker å nerde med tall, så i forkant av prosjektet logget jeg kjøtt og fiskekonsumet vårt for fire uker for å ha et sammenligningsgrunnlag til prosjektstart. 

Ser man på konsumet fra den siste måneden spiser familien vår litt mindre kjøtt, både storfe, svin og fjørfe enn gjennomsnittsnordmannen, men en god del mer fisk. Da jeg gikk igjennom middagsloggen vår ble jeg imidlertid litt overrasket. På fire uker hadde fire av 28 middager vært vegetar mens resten hadde vært med enten kjøtt eller fisk.

Jeg trodde egentlig at vi var flinkere enn det til å spise vegetar, så sånn sett passer det veldig fint med denne utfordringen, særlig etter en kjøttung påske. 

At vi ikke har vært så gode på å begrense kjøttkonsumet vises også av CO2-utslippene fra kjøtt og fisk per uke. CO2-utslippene fra en gjennomsnittsnordmanns uke ligger på 10,6 kg CO2, i disse tallene er konsum knyttet til andre måltider også, noe som gjør at vi antageligvis ligger ganske likt med gjennomsnittsnordmannen de tre første ukene, mens det denne uken har vært litt bedre med et utslipp på 4,5 kg CO2. Vi får likevel en jobb foran oss de kommende ukene med å holde det tallet under 3,5 kg og helst så lavt som mulig.