Jeg hadde planer om å gjøre mer, at vi skulle utfordre oss mer og finne nye, gode rutiner.
Men, det ble mindre fokus og mindre plass til utfordringen fordi livet kom litt i veien. Og sånn er det jo alltid. Så egentlig er jeg ganske fornøyd med det vi har gjort. Vi har gjort noe! Vi lager ingen nye vaner på 30 dager. Men det å være med på dette har økt fokuset på hva vi som en vanlig familie kan gjøre for å bli mer miljøvennlige. Vi sitter igjen med en økt bevissthet, og det er starten på nye vaner.
Jeg kjenner nå på dårlig samvittighet når jeg har glemt igjen handlenettet og må takke ja til pose i butikk, eller når jeg også har glemt gjenbruksnettene og plukker frukt i småposer.
Jeg er blitt mer bevisst på hvilke matvarer jeg velger, hva er mest miljøvennlig? Både med tanke på emballasje, importmat med dårlig holdbarhet (feks. 50% av avokadoene vi kjøper må kastes fordi de er dårlige og at i snitt kreves det 1000 liter vann for produksjon av én kilo avokado, produksjonen av dem fører til avskoging og sprøytemidler som brukes skader folk, dyr og natur).
Jeg har også tenkt at kjøtt er noe vi burde kutte en del ned på, men siden dette prosjektet startet har jeg hatt lærerike samtaler med andre om dette – som at kuene som i dag blir sett på som en miljøversting, faktisk kan bidra til å reparere jorda. Men da må jordbrukerne drive med regenerativt organisk jorbruk, og vi som forbrukere må velge kjøtt som er grass fed og grønnsaker fra disse gårdene. Les mer her: https://rodaleinstitute.org/education/resources/regenerative-agriculture-and-the-soil-carbon-solution/
«Perhaps the best way to fight climate change with our diets is to take both the EAT-Lancet Commission’s recommendations and the promises of regenerative ranching into account: when it comes to beef, eat less—but eat better.» Fra www.eatingwell.com
Det er litt vanskelig å navigere i alt dette. Noe mat som er miljøvennlig og kortreist i produksjon, kan være pakket i unødvendig mye emballasje. Mens noe mat må ha en del emballasje for å ha varighet nok til å ikke bare bli matsvinn.
Jeg lurer på om det er så bra at vi forbrukere alltid forventer at butikkene alltid skal ha et godt utvalg av alt – og at det alltid skal være ferskt og fint, også når vi kommer for å handle rett før stengetid. Kanskje hadde det vært godt for oss om vi godtok at noe er utsolgt, så da må vi kjøpe noe annet i stedet. Regnestykket kan da umulig gå opp slik det er nå? Det må jo bli mye matsvinn? I tillegg er det jo veldig mange matbutikker i samme området (som på Bekkestua), blir det mer matsvinn om alle disse butikkene alltid skal ha alt?
Nå har jeg skrevt meg litt bort, men det kommer så mange tanker! Disse 30 dagene har bidratt til at det er blitt sådd mange «vane-frø» i meg. Jeg tror flere av disse vane-frøene vil gro og bli til nye, etablerte vaner etterhvert. Noen vane-frø faller sikkert på steingrunn. Men: Jeg har fått sterkere «miljøbriller» på og er mer nysgjerrig på flere ulike miljøprosesser. Vi prater mer om det i familien, (ikke alle er like deltakende) men det er en god start. Jeg har lært mer fra å lese om de andre deltakerne sine utfordringer og ideer.
Men jeg er litt usikker på hvor godt Bærumsfolk når ut til andre Bæringer. Hvor mye har dette engasjert andre utover oss som er med, og dem vi evt. diskuterer med?
![Share on Facebook](https://www.facebook.com/sharer/sharer.php?u=https://baerumsfolk.no/dag-28-baerumsfolk-og-var-30-dagers-utfordring/"e=%23+Dag 28 – Bærumsfolk og vår 30 dagers utfordring&p[images][0]=https://baerumsfolk.no/wp-content/uploads/fly-images/5267/skjermbilde 2022-05-22 kl. 22.58.36-1200x630-cc.png)
-
cCHANGE -teamet kommentar på Dag 28: Dag 28 – Bærumsfolk og vår 30 dagers utfordring 2 years agoHei Gunn-Eva! Takk for enda et fint og tankevekkende innlegg. Jeg noterer meg to ting: ene er at du fremhever din økte bevissthet. Ja! Dette er helt sentralt, og en stor del av formålet med dette prosjektet. Økt bevissthet kan føre til nye tanker og spørsmål og handlinger. Men jeg tenker at den økte bevisstheten ikke nødvendigvis skal resultere i dårlig samvittighet. Jeg vet hvor lett det er å komme bort i den følelsen! Men jeg vet også at den ikke egentlig er særlig produktiv for bærekraft – ikke i det lange løp iallfall. Så kanskje du kan prøve å observere når denne følelsen kommer, og i stedet for å kjefte på deg selv, hellere spørre til hvorfor det ble som det ble. Ofte er det ikke bare «vår skyld» når vi ikke får til en endring. Det er mange både sosiale og praktiske systemer som kan ligge i veien. Det er her en «individuell» handling er koblet til samfunnsendring. Du slutter med å spørre til hvilken effekt dette prosjektet egentlig har utover denne lille gruppen. Hva tror du skal til for at utfordringen deres kan skape ringvirkninger? Dette er et viktig spørsmål som mange spør seg selv om. Hvordan skape samfunnsmessig endring? Vi har tro på at mye endring skjer gjennom relasjoner, og at det er når vi kommuniserer og samarbeider med andre at vi virkelig kan bidra til å skape endring. Det er lett nok å snakke med folk som tenker slik vi gjør, men noe ganske annet å tørre gå ut av komfortsonen og starte nye samtaler med folk som kanskje har andre perspektiver. Som vi skriver i det siste innlegget, så er det stor forskjell på å overbevise og påvirke, der påvirkning ofte skjer ved å dele og være ærlig. Ingen av oss har hele sannheten, men vi kan inspirere hverandre til å prøve nytt og eksperimentere. Kanskje det kan bli den nye normalen etter hvert! Vi er nå på dag 30 og det er siste dagen. Om du har lyst til å skrive en siste liten oppdatering på plattformen så gjør veldig gjerne det. Setter veldig pris på dine refleksjoner! Hilsen fra Linda Svar
You must be logged in or have the proper rights to post a comment.