Kort sagt: Dette er ikke lett. Om det ikke holder med vanskelige ungdom og andre vesner. Nå er også mat i esker over hele huset. Vi leker gjemsel – en ufrivillig variant. I dag er kjøkken og stue helt tømt. Vaskerommet blir vårt kjøkken en uke fremover. Det kommer til å gå på et vis. Med hva min flinkhet i området matsvinn angår, så kjennes dette noe u-enkelt.
En ting har jeg måttet innrømme at jeg er virkelig lei meg for: Jeg sparer bort god mat! Jeg venter med de gode olivenene eller den steike gode osten til…? Til jeg kaster det. Det er så tragisk. Det må det bli en slutt på. Nu.