1uke har gått og noen delmål har vi klart . 4 vegetarmiddager , resten fisk . Vi er med i øverland andelslandbruk og høstet i dag kortreist mat , delvis overvintret ( purre , pastinakk) og spinat , timian og hvitløkstilker .
Emballasje : er blitt mere bevisst og prøvet å bruke poser osv minst 2 ganger , det går ofte , men mye egner seg ikke til gjenbruk . Bitte Litt reduksjon i det som er kommet inn i huset har vi klart , her er det forbedringspotensiale Dette punktet er det vanskeligste synes jeg,
Reparere ting : tja , har reparert en fillerye , flere ting ligger på vent .
Har ikke gjort drastiske livsstilsendringer , men tenker at dette prosjektet er lettere for oss som er godt voksne
enn når man er ung . Vi har bedre tid , og mange av tiltakene for å spare miljøet er ting vi er oppdratt til Jeg hadde foreldre som lærte oss opp i nøysomhet og ressursutnyttelse så det føles ikke unaturlig , vi har bare et annet fokus mht målsetning i dag . ( klima )
Så ære være de unge her i prosjektet som greier å forbruke mindre , med stort
Forbrukspress fra alle kanter.
Mht til omgivelsenes reaksjon : ser at det et en fare for at vi kan oppleves som prektige besserwissere !ikke noe vi vil !
Har noen tanker om
Dette ?
!
-
cCHANGE -teamet kommentar på Dag 7: Oppsummering uke 1 2 years ago
Frykten for å bli oppfattet som prektig besserwisser er kjent for meg i hvert fall! Det er et viktig spørsmål og relevant for det som står på programmet for SMS-meldingene denne uken: de sosiale sidene ved endring. I alle kulturer er vi opptatt av hva andre gjør, og som mennesker er vi opptatt av å passe inn i flokken. Vi kan godt tørre å skille oss litt ut, men hvis mange nok reagerer negativt på det vi gjør eller sier kan det føles ubehagelig. Samtidig er det jo synd at mitt og ditt engasjement og det at vi bryr oss og ønsker å gjøre noe skal møtes med mistillit og kritikk. Mange blir kritiske som en beskyttelsesmekanisme fordi dine bevisste handlinger kanskje peker på et gap hos dem selv (for eksempel at de også egentlig bryr seg men ikke gjør noe). Det er 3 ting som kommer opp for meg her: 1) hvordan går vi frem når vi forteller om det vi gjør? Forsøker vi å overbevise og argumentere møter vi gjerne motstand, mens å fortelle om det vi bryr oss om, det vi brenner for og historien rundt endringsprosessen kan folk bli invitert til å stille spørsmål og være nysgjerrig. Hvorfor du gjør det du gjør kan inspirere til selvrefleksjon fremfor opplevelse av kritikk. 2) Hvordan møter vi motstanden og kritikken som kommer? Kan vi lytte dypt til det de sier? Hva er de opptatt av og hvor kommer kritikken fra? Hvordan kan vi bedre møte dem der de er i sin bærekraftsreise? 3) Hvordan takler vi at folk er uenig med oss og ser på oss som besserwissere? Vi kan velge å ta det personlig og bli selvkritiske. Eller vi kan møte dem og oss selv med tålmodighet, medfølelse og empati og anerkjenne at det viktigste er at vi er tro mot egne verdier. Mens dette prosjektet pågår er det et kjent triks å bare fortelle at du er med på et eksperiment i 30 dager, uten å love at du kommer til å fortsette for alltid. Vær ærlig om det som er vanskelig også, og fortell gjerne en historie om når du ikke fikk det til så de kan se at du også er i en læringsprosess og at det er greit å ikke være perfekt. Hva tenker du selv om dette? Hilsen fra Teresia:) Svar
You must be logged in or have the proper rights to post a comment.